Innlegg om kvinnedagen

Vårt likestilte samfunn ble ikke bygget over natten. Det er en kamp som har pågått over mange generasjoner, og som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Nå ser vi for første gang på mange år at dette samfunnet er truet. Statsminister Erna Solberg og den underligste regjeringen i manns minne har nå kastet kvinners rettigheter på havet, og gitt fra seg roret til små og konservative partier med lav oppslutning.

For første gang siden 1978 har høyresidens angrep på kvinners rettigheter og abortloven fått gjennomslag. Dette er trist, og litt uvirkelig i det foregangslandet vi liker å tro at vi er. Aldri før har vi hatt så mange kvinner i ledende maktposisjoner. Man skulle ha trodd at kvinners rettigheter var trygge. 

Norge er et land hvor kvinners helse og rettigheter har betydd noe. Vi har gått foran og vist andre land at det er mulig. Nå viser vi at det også er mulig å gå bakover. Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg bryter løfter til velgerne, i tillegg til å ignorere demokratiske vedtak i egne partier når de presser frem en politikk verken folket eller partiene ønsker.

Kampen for regjeringsmakt har gått på bekostning av kvinners rettigheter. Våre fremste ledere viser i den nye regjeringserklæringen kvinner en mistillit vi trodde var et tilbakelagt kapittel. Man stoler ikke lenger på at kvinner selv kan ta de beste avgjørelsene i egne liv. Kvinner som bærer fler enn ett foster skal ikke lenger omfattes av loven om selvbestemt abort. Hvis hun bærer to, tre eller fire fostre, skal fremmede leger i en nemnd lytte til kvinnen, men det er allikevel legene som har siste ord i saken.

Det er mer enn 40 år siden abortloven ble innført. Denne loven har vært viktig for kvinners selvbestemmelse og frigjøringskamp. Loven har fått stå uforandret, og samfunnet har blitt mer likestilt, til tross for alle angrep og stormer rundt den.     Nå brukes loven istedenfor som en brikke i et spill om makt. 

Den borgerlige siden av norsk politikk liker ikke å bli minnet på Ropstad sin berømte uttalelse om at «klarer du en, klarer du to», men det er dette prinsippet som nå skal lovfestes. Det er grenseløst uetisk. For i sin iver etter å nekte et lite antall kvinner å foreta fosterreduksjon, vil regjeringen kunne ende med å presse disse kvinnene til heller å avbryte svangerskapet. 

Kvinnen kan velge å abortere alle fostrene, men å beholde én, eller flere, skal nå bestemmes av legene. En konsekvens av å stramme inn loven kan være flere aborter. Dette var en tydelig advarsel som helseminister Bent Høie pekte på selv, senest i 2016. Viktige prinsipper eller hjerteråe utfall betyr ikke noe når blå makt står på spill. Det vi ser er at politikken ikke lenger er til for folket, men heller til for politikerne som gjør alt for å beholde egen makt. Vi ser det i Norge - og vi ser det i hele verden.

Konservative krefter presser på, og det er kvinners rettigheter de som oftest angriper. Donald Trump gir håp og drivkrefter til en bevegelse som dessverre får gjennomslag. Det første USA gjorde etter hans innsettelse var å forby all finansiering til organisasjoner som informerer om, eller utfører abort i utlandet.

Dette gjør de ved å gjeninnføre «The Global Gag Rule». WHO rapporterer at utrygge aborter dreper mange tusen kvinner hvert år, og flere millioner trenger medisinsk behandling som følge av utrygg abort. Denne politikken rammer kvinner over hele verden. Og nå har den inspirert norske politikere som har fått den første fliken av abortloven opphevet.

Det er slik de konservative kreftene opererer, de spikker på rettigheter til de er helt borte hvis de gis muligheten. Hvis noen innbiller seg at KrF stopper når de først har fått lillefingeren, tar de feil. Og hvis noen tror Erna ikke har mer å gi dem, må de våkne opp. Hvis man tror at løfter fra Siv Jensen eller Trine Skei Grande vil holdes, er de rett og slett naive. Vi må stoppe dem selv - og det kan kun gjøres ved å kaste dem ut av regjeringskontorene. Og når vi har fjernet den kvinnefiendtlige regjeringen, skal vi gjeninnsette hvert eneste komma i loven vår, som de har klart å fjerne. For dette finner vi oss ikke i. Ikke her hjemme i Norge. Ikke ute i verden på vegne av alle kvinner.

Klarer du en kamp, Ropstad, klarer du to. Men vi klarer alle. 

Gratulerer med dagen!